Dette er en kort presentasjon om foreningen og arbeidet vi gjør. Som forening har vi i de siste årene holdt fokus på fensfeltet og området rundt oss. Vi prøver å være aktive i bevaring av fensfeltet og den kulturarv feltet og geologien har gitt oss. Dette arbeidet har vi fått til i sterkt samarbeid med Nome kommune og Gea Norwegica Geopark. Og sammen har vi fått etablert en utstilling som forteller historien rundt fensfeltet.

Foreningen holder til i Ulefoss, som ligger i midt telemark, langs Norsjø og kanalen. Fensfeltet Geologiforening er aktiv partner med geoparken og deltar i lag med Nome kommune og  Øvre Verket i videreutvikling av vårt lokalmiljø.

I tillegg er vi en forening som er genuint interessert i mineraler og krystallformasjoner.
 

    
  • Nå er det forberedelser for kommende sesong og utstilling
  • Vi forbereder nye spennende mineral opplevelser 2012
  • Nome kommune jobber
    mot åpning av geo stien
    langs Norsjø
  
 
 
Fensfeltet er et erosjonstverrsnitt gjennom tilførselsrøret til en gammel vulkan. Vulkanen var aktiv i Jordas oldtid, i den geologiske perioden som kalles kambrium, for ca. 560 millioner år siden.

Vulkankjeglen og bergmassene omkring er for lengst brutt ned, og beregninger viser at dagens overflate lå 1–2 km under overflaten i kambrium.

 Noen av magmaene som steg opp gjennom vulkanrøret, var karbonat-magmaer, og disse størknet til kalkstein og andre karbonatbergarter. Magmatiske karbonatbergarter kalles karbonatitter og er svært sjeldne.

  
Brøgger kom inn i Fensfeltet, med store kunnskaper om Olsofeltet, og før han reiste var dette feltet bare blitt brukt i sammenheng med gruvedrift.
Men det var kommet inn noen spesielle bergprøver, og Didrik Cappelen var en av den. Brøgger beskrev Fensfeltet skikkelig i 1921.

I dette arbeidet konkluderte han med
at flere av bergartene var dannet ved vulkanisme. Dette satte i sving en debatt utover hele verden, og gav opphavet til karbonatitt
kontoverset og som varte frem til 1960-årene, da det ble oppdaget at kalksteinslavaer strømte ut av en vulkan i Tanzania.

  
Gruvene ligger på Gruveåsen, nær Ulefoss. Området malmen ble tatt ut fra er innenfor fensfeltet og den spesielle geologiske vulkanen.

Oppstarten skjedde ved at kong Cristian III som hadde behov for god jernmalm i 1657, driften varte frem til 1927, med enkelte opphold på grunn av konjektursvingninger.

Malmen var av god kvalitet og gav oppstartmulighet for Ulefoss Smelteverk, en bedrift som forsatt er i drift. Gruvene er totalt 300 meter dype og har kilometer lange ganger og mange nivåer.

  

SSA